English  Norsk

 

Startside
Historie
Om Andungen
Om oss
Risikogruppe?
Hvorfor gruppe?
Om gruppene
Innsamling av data
Annen virksomhet
Kontakt
Linker

 

Barn av psykisk syke
- en risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser

Noen tall - Omfang - Risikofaktorer - Beskyttelsesfaktorer - Hva kan vi gjøre?:

Barn av psykisk syke er en av de største risikogruppene for utvikling av psykiske lidelser. Vi vet i dag mye om risikofaktorer ved en slik oppvekst, men vi vet heldigvis også mye om beskyttelsesfaktorer.


 

Noen tall

En rekke studier viser at sannsynligheten for at barna skal få lidelser som schizofreni/bipolare affektive lidelser er 10-12% hvis en av foreldrene har lidelsen, mens den ligger på 1% i befolkningen som helhet. Andre forskere har vist at det er økt sannsynlighet for å få mor/fars lidelse når det gjelder alkoholisme, personlighetsforstyrrelser og panikklidelser. Et studie viser dessuten at så mye som 50% av barn av deprimerte selv vil få en depresjon i løpet av livet.

Sannsynligheten for å få andre former for psykiske lidelser enn det foreldrene har hatt, er dessuten til stede. Forskning viser at hele 50% av barna til schizofrene fedre/mødre utvikler en eller annen form for psykisk lidelse. Forskning omkring andre psykiske lidelser viser de samme tendenser. Det man synes å kunne konkludere med er at:

  • en tredjedel får alvorlige og kroniske lidelser i voksen alder
  • en tredjedel får lettere mentale lidelser
  • en tredjedel klarer seg godt.

Omfang

  • 20 - 30% av psykiatriske pasienter har barn.
  • 3 av 4 bor sammen med den syke.
  • 50% bor i hjem uten andre voksne. 80% av disse bor alene med mor.

 

Risikofaktorer

Barn av psykisk syke får ofte vanskeligheter med skyldfølelse og skam, med å være "foreldre" til sine egne foreldre, og de fornekter egne behov og følelser.

De bekymrer seg for om foreldrene skal skade seg selv eller dem, om  foreldrene skal bli syke (igjen) og om de selv skal bli syke.

SKAM:
  • Prøver å skjule forholdene i hjemmet, selv om dette ikke er pålagt av omsorgspersoner.
  • Tør ikke ta med seg venner hjem.
  • Prøver å finne plausible forklaringer på foreldrenes atferd overfor sine omgivelser og seg selv.
  • Fornekter egne behov og følelser.
SKYLD:
  • Legger skylda for det de ikke kan forstå over på seg selv.
  • Blir ofte pålagt skyld av foreldrene: "hvis du bare ikke hadde vært så umulig så...."
ANSVAR:
  • Får ansvar som ofte ikke står i forhold til alder og modenhetsnivå.
  • Får ofte en voksenrolle i familien. Kan fungere som foreldre for yngre søsken og/eller foreldre. Mister sin barndom.
  • Må noen ganger lytte til den syke mors eller fars betroelser om sin sykdom eller psykotiske vrangforestillinger, og blir en medsammensvoren, likestilt, "venn".
NEDSTEMTHET:
  • Det er en ekstra belastning i et barns liv å ha en mor/far som er deprimert/nedstemt eller misfornøyd med tilværelsen.
  • Depresjon hos mor eller far fører til økt risiko for depresjon hos barn.
FORVIRRING:
  • Dette gjelder spesielt hvis den syke er psykotisk og har vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Det blir et gap mellom verdenen ute, på skolen og i samfunnet ellers, og verdenen hjemme. Det gjelder  også dersom den syke mor/far har en personlighetsforstyrrelse og kommuniserer mange ulike meldinger.
ISOLASJON:
  • Det er bedre å være i fred hjemme enn å møte de mange og ulike og forvirrende krav.
UTFORUTSIGBARHET:
  • Barnet får ikke tilfredsstilt sitt grunnleggende behov for stabilitet. Det som er lov den ene dagen er forbudt den neste.
  • Det er umulig å vite når neste "utbrudd", angstanfall eller psykotiske gjennombrudd kommer.
  • Det er umulig å vite om forelderen kan bli frisk igjen.
REDSEL:
  • for at mor/far skal skade seg selv eller dem.
  • for å spørre noen om foreldrenes sykdom.
  • for arvelighet og for selv å bli psykisk syk.

 

Beskyttelsesfaktorer 

Oppvekst med en psykisk syk mor eller far kan få store konsekvenser for et barn. Heldigvis vet vi en del om beskyttelsesfaktorer:

  • personlige egenskaper.
  • evner
  • nærvær av minst en engasjert voksen som liker barnet.
  • at det finnes mennesker som ser og hører barnet, og ser barnet som en egen person.
  • en kjærlig relasjon mellom foreldre og barn.
  • et positivt selvbilde.
  • åpenhet for muligheter og forandringer i livet.
  • en følelse av sammenheng, forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet.
  • muligheter for å ha fritidsinteresser.

Andre faktorer som er avgjørende for hvordan det skal gå er:

  • når i barnets utvikling mor/far ble syk.
  • formen, graden og varigheten av mors/fars sykdom.

Barn som har psykisk syke foreldre er i utgangspunktet friske, og målet er at de skal forbli friske.
Det følgende kjennetegner barn av psykisk syke som klarer seg godt. De har

  • et atskilt men sympatipreget forhold til den syke mor/far.
  • støtte fra andre i sitt miljø.
  • evne til å snakke for seg selv.
  • intellektuell nysgjerrighet til sykdommen.
  • motstandsevne mot å la seg oppsluke av sykdommen og det som følger med den.
  • evne til vennskap med jevnaldrende.

 

Hva kan vi gjøre?

Ansvaret for barna er et ansvar vi deler. Vi møter alle sammen barn på deres forskjellige arenaer, - enten det er som en del av det offentlige hjelpeapparatet, som lærer,  fotballtrener,  medlem av en frivillig organisasjon,  pårørende, nabo eller annet. Ingen av oss har lov til å lene oss tilbake og tro at andre tar ansvaret og gir dem den hjelpen de trenger.

 

10 råd  for å sikre at barn med psykisk syke foreldre blir sett, hørt og får hjelp, omsorg og støtte:

  1. Bry deg, og husk at barn har store ressurser og er sentrale endringsaktører i eget liv!
  2. Sett barnet i fokus, og la dine eventuelle tvil komme barna til gode!
  3. Lytt til det barnet forteller, det lønner seg!
  4. Spør alltid deg selv først hva DU kan gjøre!
  5. Ta ikke hele ansvaret selv, men ta de nødvendige initiativ!
  6. Ikke gi deg før du vet om barnet blir sett, hørt og får nødvendig hjelp!
  7. Still klare krav til dem som har ansvaret, og behold lojaliteten til barnet!
  8. Vær villig til å dele din egen kompetanse og kunnskap med andre!
  9. Ikke vær så redd for å gjøre feil, be om råd og veiledning, og sørg for at det opprettes gode muligheter for dialog med barnet hele veien!
  10. Tenk på at barnets problemer ikke går over av seg selv, barnet er avhengig av uredde og modige talspersoner, du kan bli en av dem!

 

Råd til offentlige instanser

Det er viktig å utvikle rutiner og systemer i det offentlige som kan bidra til å ta barna på alvor og ivareta deres interesser. Vi trenger

  • et godt utbygd hjelpeapparat
  • mange og kompetente fagfolk
  • godt samarbeid mellom de forskjellige instanser som møter barna
  • gode nedskrevne rutiner
  • god praksis
     

Likeledes er det viktig å utnytte den ressursen frivillige- og brukerorganisasjoner utgjør.

"Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på"

I frivillige- og brukerorganisasjoner finnes som regel egenerfaring med "problemet" på et eller annet nivå. Her finnes mennesker som

  • har direkte tilgang til "problemet" i sitt eget miljø.
  • brenner for saken.

Det er ikke alltid behov for profesjonell hjelp. Poenget er å hjelpe!
 

Ansvaret for barna er et ansvar vi deler!

Kunnskap som ikke blir tatt i bruk om barn som lider urett, er nytt svik mot dem!