English  Norsk

 

Startside
Historie
Om Andungen
Om oss
Risikogruppe?
Hvorfor gruppe?
Om gruppene
Innsamling av data
Annen virksomhet
Kontakt
Linker

 

Historie og bakgrunn for tiltaket

Historie

Prosjekt Andungen ble startet opp i november 2000 etter initiativ fra  Prosjekt Morild. Prosjektet var de første årene et privat prosjekt i regi av Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) avdeling Vest Agder, men ble fra 01.01.03 lagt inn under Psykiatrisk klinikk (KPA) ved Sørlandet Sykehus Kristiansand som et treårig prosjekt, i nært samarbeid med LPP avd. Vest-Agder og Kristiansand kommunes helse- og sosialavd. Etter prosjektperiodens slutt 31.12.05 ble Andungen etablert som et varig tiltak under driften av Klinikk for psykiatri og avhengighet. Fra 01.03.06 ble Andungen et samarbeidsprosjekt mellom KPA, Kristiansand Kommune og LPP Vest Agder.

Ledergruppen består av (Se om oss):

  • Faglig leder Helge A. Sølvberg
  • Daglig leder Ellen Gro Walnum
  • Representant for gruppelederne,  Inger Marie Aase

Alle tre fungerer også som gruppeledere i prosjektet.

Styringsgruppen

Styringsgruppen består av en representant for hver av samarbeidspartnerne. Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for tiltaket.

  • Klinikk for psykiatri og avngighet, DPS Solvang: Per Egeland
  • Kristiansand kommunes helse- og sosialavd: Torstein Westgaard
  • LPP Vest Agder: Lise Kristiansen
  • Daglig leder i Andungen, Ellen Walnum, er styringsgruppens sekretær.
     

Medlemmene i styringsgruppen sitter også i styret for Solvang Aktivitetshus der Andungen holder til og kan således også representere Andungen her.

Prosjektgruppen består også av representanter for  samarbeidspartnerne.

  •  Kristiansand kommunes helse og sosialavd. Vågsbygd Sone: Yvonne Hinderaker
  •  LPP avd. Vest Agder: Eli Undheim
  • Klinikk for psykiatri og avhengighet, DPS Solvang: Per Egeland
  • Ledergruppen i Andungen: Helge Sølvberg og Ellen Walnum

I tillegg er kommuneoverlege Odd Kjøstvedt og Torunn Brustad fra Vågsbygd familiesenter assosierte medlemmer som kan kalles inn etter behov.


 

Bakgrunn for tiltaket

Barn av psykisk syke

Gjennom hele 1900-tallet har lærebøker i psykiatri vært preget av ideen om at biologisk arv har vært viktigste årsak til psykiske lidelser. Frem til slutten av 60-tallet ble dette i europeisk tradisjon fremført som viktigste årsak til alvorlige psykiske lidelser, og det har vært en påfallende liten interesse for hvilken emosjonell og kognitiv betydning det har hatt å vokse opp med psykisk sykdom i nærmeste familie.

Nyere tids forskningsresultater viser med all tydelighet at barn av foreldre med psykiske lidelser er en høy-risiko gruppe for utvikling av psykisk lidelser, - og de viser at man bør sette i verk forebyggende tiltak. Det er først de siste 8-10 årene det har vært fokus på denne gruppen. Barn av psykisk syke har ofte, og med rette, blitt kalt de usynlige barna.

I dag drives det barnegrupper i regi av både kommuner, helseforetakene og organisasjoner flere steder i landet. Ved flere av landets sykehus er det også innført rutiner og registreringssystemer som skal sikre at barna blir sett og får hjelp når mor eller far kommer i psykiatrisk behandling.

Voksne barn av psykisk syke

Det har i de senere år kommet i gang forskning omkring barn av psykisk syke. Forskningen har hittil konkludert med at psykisk sykdom hos mor eller far kan få store konsekvenser for barn. Det er dessverre gjort lite forskning som følger opp disse barna og de konsekvenser deres oppvekst har fått i voksen alder.

En av de få som har forsket på dette området er psykolog Anne Rechenbach ved Bispebjerg hospital i København. Hun har gjennomført en omfattende undersøkelse av unge voksne barn av alvorlig psykisk syke mødre, der hun studerer forsvarsmekanismer og tilknytningsproblemer. Hun konkluderer bl.a. med at de problemene man får ikke er noe man vokser av seg. Det blir ikke bedre med årene. Det eneste som synes hjelpe er å bearbeide sin barndom.

Det er dette vi har tatt konsekvensen av gjennom  Andungens samtalegrupper for voksne barn av psykisk syke. Samtalegruppene er ment som et mentalhygienisk hjelpemiddel for å bearbeide en vanskelig oppvekst.

Med tiltaket ønsker man også å samle inn - og formidle - kunnskap. (Se om prosjektet)